Steindalsnosi er et klassisk skifjell for vårskikjøring i Jotunheimen. Turen krever at Sognefjellsveien er åpnet, med mindre man starter fra Turtagrø. Veien åpner normalt første helgen i mai.

Parker i en av lommene langs Sognefjellsveien.

Fra veien går turen østover inn i dalen. Ved nok snø kan man gå opp ryggen i nord, men på våren når forholdene er stabile er det vanlig å følge skålformasjonen.
Toppen av henget og ryggen er skredutsatt, så vær oppmerksom på store skavler på nordsiden.
Over henget går det slakere til toppen. Vær observant på store skavler på nordsiden. Ikke gå lengre ut enn det stikker oppp steiner.
Dersom du ønsker en lengre tur, kan du stå ned i dalen mellom Steindalsnosi og Fannaråki, og deretter gå opp til Fannaråki. Dette gir en fin vårskitur når sola tiner snøen på fjellsidene.

Nedkjøringen følger samme skålformasjon som du gikk opp.

En av klassikerne i Jotunheimen. På toppen ligger Fannaråkhytta, som normalt er stengt vinter og vår. Turen går i høyfjellsterreng med flott utsikt og relativt slak profil.

Parkering finnes ved ca. 1390 moh langs Sognefjellsvegen. Tilkomst forutsetter at veien er åpen.

Fra parkeringen følges ruta mot demningen, som krysses før videre ferdsel mot Fannaråkbreen. Under vinter- og vårforhold er det normalt ikke nødvendig med innbinding på breen, men vurdering av forholdene er viktig.
Videre legges ruta mot ryggen som går opp fra sørøst. Langs denne ryggen dannes det ofte store skavler, og god avstand bør holdes.
Fra toppen av ryggen fortsetter terrenget slakt bort mot Fannaråkhytta. Også langs nordsiden av dette partiet forekommer det skavler, og det anbefales å holde god avstand til kanten.

Nedkjøringen følger normalt samme rute som oppstigningen.

Alternativ nedkjøring
For en lengre tur kan nedkjøringen legges vestover fra Fannaråki mot Steindalen. Fra dalen må fellene på igjen før en ny oppstigning mot Steindalsnosi.

En stor og bred flanke med mange høydemeter og flott skikjøring. Fra Nordre Dyrhaugstinden er det mulig å fortsette til Store Dyrhaugstinden via en luftig ryggtravers.

Parkering finnes ved Turtagrø. Alternativt kan det parkeres langs Tindeveien dersom denne er åpen.

Fra parkeringen legges ruta sørover, over broen og videre på østsiden av Skagastølsknubben.
Når denne passeres, legges ruta gjennom terrenget mellom brattere partier opp mot Nedre Dyrhaugstinden. Videre følges oppstigningen til Øvre Dyrhaugstinden før den brede flanken Dyrhaugsryggen leder videre mot Nordre Dyrhaugstinden.
Herfra er det vanlig å sette igjen skiene. Med stegjern og isøks kan ryggen følges videre mot Store Dyrhaugstinden. Denne strekningen er omtrent 450 meter lang med rundt 60 høydemeter, og går i eksponert terreng.

Nedkjøringen følger normalt samme rute som oppstigningen.

Alternativ nedkjøring
En alternativ nedkjøring går via renneformasjonen mot vest fra Store Dyrhaugstinden og ned til Ringsdalen. Denne varianten går i bratt og komplekst terreng.
Dersom forholdene er usikre, anbefales det å gå den opp før den kjøres.

Store Ringstind regnes som en av Norges fineste skitopper og er en populær og ettertraktet topptur. Toppen er spiss og karakteristisk, med flott utsikt over Hurrungane. Nedkjøringen via Ringsbreen byr på jevn og fin bratthet, og ved gode snøforhold kan man kjøre helt ned til Ringsdalen.

Parkering finnes langs Tindeveien (ca. 987 moh). Dersom veien ikke er åpen, kan turen starte fra Turtagrø (ca. 880 moh).

Fra parkeringen følges dalen sørover. Underveis passeres flere utløpssoner, og terrenget bør vurderes fortløpende.
Mot slutten av dalen dreier oppstigningen opp mot Ringsbreen. Her finnes et brattere parti som ofte kan være hardt, og det kan være behov for stegjern avhengig av forholdene.
Videre følges breen oppover mot toppen. De siste høydemetrene mot toppen tas vanligvis til fots.

Dersom Tindeveien ikke er åpen, kan turen gjennomføres fra Turtagrø. Dette gir en lengre tur på omtrent 10 km og 1243 høydemeter.

Nedkjøringen følger normalt samme rute som oppstigningen.