Parkering finnes ved Juvasshytta (ca. 1848 moh). Veien åpner normalt i mai.

Fra Juvasshytta går ruta over Styggebrean. Ferdsel her krever kunnskap om bre, og ved manglende erfaring bør turen gjennomføres med guide.
Etter breen følges en markant rygg videre opp til toppen.

Nedkjøringen følger normalt samme rute som oppstigningen.

Parkering finnes ved Spiterstulen (ca. 1093 moh). Veien inn åpner normalt i starten av mars. Parkeringen er gratis, men bomveien inn koster 100 kr.

Fra parkeringen krysses broen sør for Spiterstulen før oppstigningen følger et slakere parti mellom brattere terreng opp mot et fjellparti.
Herfra dreier ruta til venstre rundt fjellpartiet og fortsetter vestover. Når det flater ut åpner terrenget seg mot Svellnose, med en tydelig snøflanke og en ofte avblåst rygg.
Oppstigningen legges mot ryggen, hvor det vanligvis er nødvendig å ta av skiene og fortsette til fots.
Videre følges terrenget mot Keilhaus topp. Også her kan det være behov for å bære skiene i kortere partier. Fra dette området blir hovedtoppen og hytta synlig, og siste del følges opp til toppunktet.

Nedkjøringen følger normalt samme rute som oppstigningen. Det kan være vært å merke seg at ruten er østvendt. Dersom du ønsker å stå ned i solpåvirket snø bør du planlegge når du skal være på toppen.

Alternativ nedkjøring
Ved stabile forhold kan nedkjøringen legges ned snøflanken fra Svellnose. Denne gir jevn skikjøring med helning rundt 30–35 grader.

Dette er en variert og spennende topptur som byr på breferd, ryggtravers og en lang nedkjøring.

Parkering finnes ved Geitsætre (ca. 1000 moh).

Fra parkeringen krysses elva på et egnet sted før oppstigningen går inn dalen mot Hurrbrean. Det anbefales å holde seg midt i dalen, da sidene kan være utsatt for skred.
Ved omtrent 1430 moh nås breen. Videre oppstigning går mot et brattere parti, med et brefall på venstre side. I området mellom ca. 1600 og 1700 moh kan det dannes bresprekker, og dette partiet krever oppmerksomhet.
Over det bratte partiet fortsetter oppstigningen et stykke opp midt på breen før kursen dreies mot ryggen mellom Bakarste Skagsnebb og Hurrbreatinden.
Ved ryggen er det vanlig å sette igjen skiene. Videre ferdsel mot toppen skjer til fots, og bruk av stegjern og isøks anbefales. Ryggen kan ha krevende partier. Et alternativ er å følge nedsiden av ryggen i snøen og ta av skiene lengre bort, men dette innebærer ferdsel i terreng over 30 grader.

Nedkjøringen følger normalt samme rute som oppstigningen.

Alternativ nedkjøring
For en lengre rundtur kan ryggen følges videre mot Hurrbreatind før nedkjøringen legges inn på Veslebrean. Herfra følges breen tilbake til utgangspunktet.

Semelholstinden byr på spennende skiferd i breterreng. Toppen er normalt enkel å bestige under gode snøforhold, men isøks og stegjern anbefales.

Fra Leirvassbu følges kvistet løype østover over Leirvatnet og videre mot Kyrkjetjønnet.
Fra vannet legges ruta mot sørøst opp det slakeste terrenget til ryggen nås. Videre fortsetter oppstigningen inn på breen og rundt sørsiden av Semelholstinden.
Etter hvert blir stigningen brattere opp mot toppen. Det er vanlig å sette igjen skiene og gå de siste meterne til fots. Vær oppmerksom på skavler langs nordveggen, og hold god avstand.

Nedkjøringen følger normalt samme rute som oppstigningen.

Stetinden ligger rett ved Leirvassbu og er et markant landemerke i Jotunheimen. Toppen byr på flott utsikt mot Kyrkja, Smørstabbtindane og Hurrungane. Dette er et populært og tilgjengelig skitopp med start rett fra Leirvassbu.

Parkering finnes ved Leirvassbu. Her kan man starte turen direkte fra hytta.

Stetinden ligger rett ved Leirvassbu og er et markant landemerke i Jotunheimen. Toppen byr på flott utsikt mot Kyrkja, Smørstabbtindane og Hurrungane. Dette er et populært og tilgjengelig skitoppmål med start rett fra Leirvassbu.

Nedkjøringen følger normalt sporet du kom opp.

Midtre Tverrbottinden er en av de fjellenes som ligger nærmes Leirvassbu. Fjellet byr på mange alternativer til ruter videre fra toppen for en lang dag ute i fjellet.

Fra Leirvassbu er store deler av ruten synlig. Oppstigningen følger ryggen, som ofte er hard og avblåst. Det kan være nødvendig å bære skiene enkelte partier.
Fra toppen av ryggen blir Midtre Tverrbottindan synlig. Herfra går ruta noe ned i høyde før siste stigning mot toppen. Langs østveggen dannes det ofte store skavler, og god avstand bør holdes til disse.
Også på toppen kan det forekomme skavler. Det bør derfor utvises forsiktighet hvis ryggen ned nordsiden skal benyttes.
For en lengre tur kan oppstigningen forlenges videre mot Tverrbottinden, med mulighet for nedkjøring via Leirløfte.

Fra toppen kan nedkjøringen legges ned bollen mot Leirholet. Denne er bratt, med helning opp mot 40 grader, før den flater ut og møter oppstigningssporet i bunnen.

Alternativ nedkjøring
For en rundtur kan nedkjøringen legges på nordsiden. Det øverste partiet er bratt og eksponert, og det kan være behov for stegjern og isøks.
Videre går nedkjøringen ned til breen, før det traverseres bort til en renneformasjon som leder ned mot Tverrbytnede. Det kan forekomme glidesprekker i området.
Fra vannet i bunnen må fellene på igjen. En stigning på omtrent 350 høydemeter leder opp til ryggen før siste nedkjøring tilbake til Leirvassbu.

Steindalsnosi er et klassisk skifjell for vårskikjøring i Jotunheimen. Turen krever at Sognefjellsveien er åpnet, med mindre man starter fra Turtagrø. Veien åpner normalt første helgen i mai.

Parker i en av lommene langs Sognefjellsveien.

Fra veien går turen østover inn i dalen. Ved nok snø kan man gå opp ryggen i nord, men på våren når forholdene er stabile er det vanlig å følge skålformasjonen.
Toppen av henget og ryggen er skredutsatt, så vær oppmerksom på store skavler på nordsiden.
Over henget går det slakere til toppen. Vær observant på store skavler på nordsiden. Ikke gå lengre ut enn det stikker oppp steiner.
Dersom du ønsker en lengre tur, kan du stå ned i dalen mellom Steindalsnosi og Fannaråki, og deretter gå opp til Fannaråki. Dette gir en fin vårskitur når sola tiner snøen på fjellsidene.

Nedkjøringen følger samme skålformasjon som du gikk opp.

En av klassikerne i Jotunheimen. På toppen ligger Fannaråkhytta, som normalt er stengt vinter og vår. Turen går i høyfjellsterreng med flott utsikt og relativt slak profil.

Parkering finnes ved ca. 1390 moh langs Sognefjellsvegen. Tilkomst forutsetter at veien er åpen.

Fra parkeringen følges ruta mot demningen, som krysses før videre ferdsel mot Fannaråkbreen. Under vinter- og vårforhold er det normalt ikke nødvendig med innbinding på breen, men vurdering av forholdene er viktig.
Videre legges ruta mot ryggen som går opp fra sørøst. Langs denne ryggen dannes det ofte store skavler, og god avstand bør holdes.
Fra toppen av ryggen fortsetter terrenget slakt bort mot Fannaråkhytta. Også langs nordsiden av dette partiet forekommer det skavler, og det anbefales å holde god avstand til kanten.

Nedkjøringen følger normalt samme rute som oppstigningen.

Alternativ nedkjøring
For en lengre tur kan nedkjøringen legges vestover fra Fannaråki mot Steindalen. Fra dalen må fellene på igjen før en ny oppstigning mot Steindalsnosi.

En stor og bred flanke med mange høydemeter og flott skikjøring. Fra Nordre Dyrhaugstinden er det mulig å fortsette til Store Dyrhaugstinden via en luftig ryggtravers.

Parkering finnes ved Turtagrø. Alternativt kan det parkeres langs Tindeveien dersom denne er åpen.

Fra parkeringen legges ruta sørover, over broen og videre på østsiden av Skagastølsknubben.
Når denne passeres, legges ruta gjennom terrenget mellom brattere partier opp mot Nedre Dyrhaugstinden. Videre følges oppstigningen til Øvre Dyrhaugstinden før den brede flanken Dyrhaugsryggen leder videre mot Nordre Dyrhaugstinden.
Herfra er det vanlig å sette igjen skiene. Med stegjern og isøks kan ryggen følges videre mot Store Dyrhaugstinden. Denne strekningen er omtrent 450 meter lang med rundt 60 høydemeter, og går i eksponert terreng.

Nedkjøringen følger normalt samme rute som oppstigningen.

Alternativ nedkjøring
En alternativ nedkjøring går via renneformasjonen mot vest fra Store Dyrhaugstinden og ned til Ringsdalen. Denne varianten går i bratt og komplekst terreng.
Dersom forholdene er usikre, anbefales det å gå den opp før den kjøres.