Veslefjelltinden er en topptur på over 2000m som går i enkelt terreng og starter i Leirdalen. Turen går mellom to bratte sider fra Skagsnebb og Loftet (2170moh) før du når Hurrbrean med sitt brefall. I dette område er det flere muligheter som kan gi en lengre dag ute i fjellet dersom det er ønskelig.

Parker ved Geitsætre (1000moh) i Leirdalen.

Start med å Krysse elven Leira. Under vårsmeltingen er ikke dette alltid like lett, men det finnes en bro. Ruten videre er relativt selvforklarende -opp og inn i dalen mot Hurrbrean. Det første henget har flere områder over 30 grader som kan unngås med godt sporvalg. Tenk over hvor du legger sporet innover i dalen etter henget, da du går i en utløpssone til du når Hurrbrean. Hurrbrean har normalt et godt synlig brefall, legg sporet opp på høyre side. Over brefallet flater det ut til du kommer ryggen som tar deg opp til Veslefjelltinden. Før toppen kommer du til en fortopp på 2149moh, fra denne er det relativt flatt de neste 500m til du kommer til toppen på 2157moh. Det er skavler langs hele dette partiet mot sør, hold god avstand.

Nedkjøringen går normalt i området du kom opp. Ønsker du en lengre tur er det mulig å ta med seg Hurrbreatinden, Bakerste Skagsnebb eller Skagsnebb.

Galdhøpiggen er Norges høyeste fjell og en klassisk topptur på ski. Turen kan gjennomføres både fra Spiterstulen og Juvasshytta, med ulik karakter.
Fra Juvasshytta går turen over bre i relativt enkelt skredterreng. Fra Spiterstulen er turen lengre, med flere høydemeter og mer variert skikjøring i mer komplekst terreng.

Spiterstulen: Parkering finnes ved Spiterstulen (ca. 1093 moh). Veien inn åpner normalt i starten av mars. Parkeringen er gratis, men bomveien inn koster 100 kr.
Juvasshytta: Parkering finnes ved Juvasshytta (ca. 1848 moh). Veien åpner normalt i mai.

Rute opp fra Spiterstulen
Fra parkeringen krysses broen sør for Spiterstulen før oppstigningen følger et slakere parti mellom brattere terreng opp mot et fjellparti.
Herfra dreier ruta til venstre rundt fjellpartiet og fortsetter vestover. Når det flater ut åpner terrenget seg mot Svellnose, med en tydelig snøflanke og en ofte avblåst rygg.
Oppstigningen legges mot ryggen, hvor det vanligvis er nødvendig å ta av skiene og fortsette til fots.
Videre følges terrenget mot Keilhaus topp. Også her kan det være behov for å bære skiene i kortere partier. Fra dette området blir hovedtoppen og hytta synlig, og siste del følges opp til toppunktet.

Rute opp fra Juvasshytta
Fra Juvasshytta går ruta over Styggebrean. Ferdsel her krever kunnskap om bre, og ved manglende erfaring bør turen gjennomføres med guide.
Etter breen følges en markant rygg videre opp til toppen.

Nedkjøringen følger normalt samme rute som oppstigningen.

Alternativ nedkjøring
Under stabile forhold kan nedkjøringen legges ned snøflanken fra Svellnose. Denne gir jevn skikjøring med helning rundt 30–35 grader.

Mefjellet er en kort og oversiktlig topptur med utgangspunkt fra Bygdin. Turen egner seg godt som en kombinert tur med Synshorn og går i hovedsak i enkelt terreng under 30 grader. For å holde seg utenfor skredterreng kreves smart veivalg.

Parkering (1060 moh) finner du ved Bygdinstøga sør for Synshorn. Parkeringen koster 80 kr per døgn.

Følg dalen mellom Mefjellet og Synshorn på et smalt område med helling under 30 grader.
Fortsett vestover i et søkk før du vrir av mot sør når du nærmer deg den bratte østsiden av Mefjellet. Unngå eksponering for den bratte østsiden.
Forbi den bratte siden åpner det seg en rygg som leder til utfordrende terreng opp mot toppen. Dersom du ønsker å holde deg under 30 grader, kan du fortsette videre mot den slakere vestsiden og følge denne til toppen.

Nedkjøringen følger normalt samme rute som oppstigningen.

Sokse er en spennende i karakteristisk topp. Fra toppen får man panorama utsikt rett inn mot Store Bjørn.

Parker ved Krossbu turisthytte.

Fra Krossbu følger du samme vei oppover og over breen som turen til Storebjørn. Når du nærmer deg Bjørneskardet vil du tydelig se Sokse, og renna som fører til toppen. De fleste settes skiene igjen nede på breen, og går opp med stegjern og isøks.

Det er mulig å stå på ski fra rett under toppen for de spesielt interesserte. Renna er bratt og smal, noen steder knapt en skilengde bred. Renna åpner seg rundt halvveis ned og det er mulig å få noen fine svinger før breen.

Storebjørn er en av de mest ikoniske toppene i Jotunheimen og en populær vårtur. Turen kan gås fra både Krossbu og Leirdalen/Leirvassbu, men forutsetter at Sognefjellsvegen er åpen, eller at det er brøytet inn Leirdalen.

Parkering finnes ved Krossbu turisthytte, eller ved i Leirdalen ved Breabakken.

Fra Krossbu følges terrenget østover på nordsiden av Leirhøe frem til Leirbrean. Herfra legges sporet sørøstover opp breen. Det er anbefalt å unngå konvekse formasjoner, da det ofte dannes større bresprekker i disse områdene.
Videre gås det mot Bjørnskardet på sørsiden av Sokse, før ruta fortsetter inn på Bjørnbrean. Herfra er det god oversikt mot den videre oppstigningen til toppen. Det er naturlig å vurdere snø- og breforhold, og se etter konturer av eventuelle sprekker før siste del av oppstigningen.

Fra Leirvassbu starter turen med å skli langs veien til Leirvassbu ned til Tverrbyttbekken. Her må fellene på før spores legges mot høyde 1644. Når denne høyden passeres fortsetter ruten inn på Bjørnbrean og opp til toppen av Storebjørn.
Siste delen før toppen er bratt, og normalt settes skiene igjen og de siste høydemeterene gjennomføres til fots.

Returen til Krossbu følger normalt samme rute som oppstigningen. I området under Storebjørn må fellene tas på igjen før oppstigningen til Bjørnskardet. Dette bør gjøres utenfor utløpssoner.
Turen kan forlenges ved å inkludere flere 2000-meterstopper i området, for eksempel Sokse (2189moh).

Retur til Leirvassbu går normalt i tilknytning til sporet opp.

Dette er en trygg og enkel topptur til en av Jotunheimens mange 2000-meterstopper. Oppstigningen er slak og egner seg godt for både randonee og fjellski. Med riktig rutevalg går turen i oversiktlig og lite krevende terreng.

Parkering finnes langs riksvei 51, avhengig av hvor det er brøytet. Den sørligste parkeringsmuligheten gir flere høydemeter og ofte en bedre nedkjøring.

Fra parkeringen legges ruta mot flanken nord for Østre Rasletinden. Denne følges jevnt oppover til ryggen nås.
Videre følges ryggen over Østre Rasletinden og videre mot Rasletinden.

Nedkjøringen følger normalt samme rute som oppstigningen. Det finnes også brattere alternativer i området, men disse er ikke beskrevet her.

Synshorn er en kort topptur med utgangspunkt fra Bygdin, ofte kalt Synshorn Randonèepark på grunn av mulighetene for variert skikjøring. Turen egner seg godt for nybegynnere, da hele turen kan gjennomføres under 30 grader ved smart veivalg.

Parker ved Bygdinstøga (1060 moh) sør for Synshorn. Parkeringen koster 80 kr per døgn.

Legg sporet mot dalen mellom Mefjellet og Synshorn, hold deg i et smalt område under 30 grader. Fortsett nordover med avstand fra henget i øst til du har passert det, og vri deretter østover mot toppen av Synshorn.

Det finnes mange muligheter for nedkjøring. Det kan være lurt å planlegge linjen på vei opp. Ønsker du å holde deg under 30 grader, følg sporet du gikk opp.

For en litt lengre tur kan du gå videre til Mefjellet. Ønsker du enda mer utfordring, ligger Bitihorn en kort biltur unna.

Store Ringstind regnes som en av Norges fineste skitopper og er en populær og ettertraktet topptur. Toppen er spiss og karakteristisk, med flott utsikt over Hurrungane. Nedkjøringen via Ringsbreen byr på jevn og fin bratthet, og ved gode snøforhold kan man kjøre helt ned til Ringsdalen.

Parkering finnes langs Tindeveien (ca. 987 moh). Dersom veien ikke er åpen, kan turen starte fra Turtagrø (ca. 880 moh).

Fra parkeringen følges dalen sørover. Underveis passeres flere utløpssoner, og terrenget bør vurderes fortløpende.
Mot slutten av dalen dreier oppstigningen opp mot Ringsbreen. Her finnes et brattere parti som ofte kan være hardt, og det kan være behov for stegjern avhengig av forholdene.
Videre følges breen oppover mot toppen. De siste høydemetrene mot toppen tas vanligvis til fots.

Dersom Tindeveien ikke er åpen, kan turen gjennomføres fra Turtagrø. Dette gir en lengre tur på omtrent 10 km og 1243 høydemeter.

Nedkjøringen følger normalt samme rute som oppstigningen.

Loftet er en av de mest tilgjengelige toppene på over 2000 meter i området. Normalt brøytes det hit selv om Sognefjellet er stengt, dette gjør Loftet til en topptur som man kan gå igjennom hele vinteren.

Parker i en brøytet parkeringslomme 200 meter før Jotunheimen fjellstue dersom du kommer fra Lom.
Hvis Sognefjellsveien ikke er åpen kan du parkerer like før bommen ved avkjøringen til Leirdalen. Da blir turen noe lengre.

Fra parkeringen går du sørover opp ryggen og innover det slakere partiet på nordvest siden av Vesleloftet. Knekk opp den første av to snøflanker du kommer til. Denne er over 30 grader og skredutsatt. Fra toppen av denne fortsetter videre sørøst mot ryggen, denne følges til topps. Selve toppen av Loftet er et stykke innover i slakt terreng. På toppen finner du en stor varde. Vær observant på store skavler over Høgskridubrean.

Turen går ned den store flanken mot Vesleloftet og flanken du kom opp. En mer direkte linje mot snøfeltet du kom opp vil gi noe brattere terreng.

Bitihorn er en kort topptur som gir spektakulær utsikt fra toppen. Den korte anmarsjen gjør turen godt egnet som en ettermiddags- eller kveldstur. Fjellet er vestvendt og får ofte gode solforhold på ettermiddagen.

Parkering finnes på nordsiden av fjellet langs Rv. 51. Parkeringsplassen koster 80 kr per døgn.

Fra parkeringen legges ruta opp mot vestsiden av ryggen og videre opp en kort bakke til en port i et viltgjerde.
Fra porten holdes kursen i relativt flatt terreng utenfor utløpssoner til de to ryggene som leder opp mot toppen blir synlige. Videre følges en av disse ryggene til topps. Den sørligste ryggen er merket med stålpåler fra bunnen og helt til toppen.

Nedkjøringen kan legges etter forhold og skredfare. Flere av hengene i området er brattere enn 30 grader.
Et alternativ er å holde høyde og traversere tilbake mot parkeringen. Dette innebærer at omtrent en tredel av høydemetrene tilbakelegges uten særlig nedkjøring.

Et annet alternativ er å kjøre lenger ned i terrenget for en lengre nedkjøring, før fellene tas på igjen ved Raudfjorden for retur mot startpunktet.