Parkering finnes ved Juvasshytta (ca. 1848 moh). Veien åpner normalt i mai.

Fra Juvasshytta går ruta over Styggebrean. Ferdsel her krever kunnskap om bre, og ved manglende erfaring bør turen gjennomføres med guide.
Etter breen følges en markant rygg videre opp til toppen.

Nedkjøringen følger normalt samme rute som oppstigningen.

Parkering finnes ved Spiterstulen (ca. 1093 moh). Veien inn åpner normalt i starten av mars. Parkeringen er gratis, men bomveien inn koster 100 kr.

Fra parkeringen krysses broen sør for Spiterstulen før oppstigningen følger et slakere parti mellom brattere terreng opp mot et fjellparti.
Herfra dreier ruta til venstre rundt fjellpartiet og fortsetter vestover. Når det flater ut åpner terrenget seg mot Svellnose, med en tydelig snøflanke og en ofte avblåst rygg.
Oppstigningen legges mot ryggen, hvor det vanligvis er nødvendig å ta av skiene og fortsette til fots.
Videre følges terrenget mot Keilhaus topp. Også her kan det være behov for å bære skiene i kortere partier. Fra dette området blir hovedtoppen og hytta synlig, og siste del følges opp til toppunktet.

Nedkjøringen følger normalt samme rute som oppstigningen. Det kan være vært å merke seg at ruten er østvendt. Dersom du ønsker å stå ned i solpåvirket snø bør du planlegge når du skal være på toppen.

Alternativ nedkjøring
Ved stabile forhold kan nedkjøringen legges ned snøflanken fra Svellnose. Denne gir jevn skikjøring med helning rundt 30–35 grader.

Dette er en variert og spennende topptur som byr på breferd, ryggtravers og en lang nedkjøring.

Parkering finnes ved Geitsætre (ca. 1000 moh).

Fra parkeringen krysses elva på et egnet sted før oppstigningen går inn dalen mot Hurrbrean. Det anbefales å holde seg midt i dalen, da sidene kan være utsatt for skred.
Ved omtrent 1430 moh nås breen. Videre oppstigning går mot et brattere parti, med et brefall på venstre side. I området mellom ca. 1600 og 1700 moh kan det dannes bresprekker, og dette partiet krever oppmerksomhet.
Over det bratte partiet fortsetter oppstigningen et stykke opp midt på breen før kursen dreies mot ryggen mellom Bakarste Skagsnebb og Hurrbreatinden.
Ved ryggen er det vanlig å sette igjen skiene. Videre ferdsel mot toppen skjer til fots, og bruk av stegjern og isøks anbefales. Ryggen kan ha krevende partier. Et alternativ er å følge nedsiden av ryggen i snøen og ta av skiene lengre bort, men dette innebærer ferdsel i terreng over 30 grader.

Nedkjøringen følger normalt samme rute som oppstigningen.

Alternativ nedkjøring
For en lengre rundtur kan ryggen følges videre mot Hurrbreatind før nedkjøringen legges inn på Veslebrean. Herfra følges breen tilbake til utgangspunktet.

Semelholstinden byr på spennende skiferd i breterreng. Toppen er normalt enkel å bestige under gode snøforhold, men isøks og stegjern anbefales.

Fra Leirvassbu følges kvistet løype østover over Leirvatnet og videre mot Kyrkjetjønnet.
Fra vannet legges ruta mot sørøst opp det slakeste terrenget til ryggen nås. Videre fortsetter oppstigningen inn på breen og rundt sørsiden av Semelholstinden.
Etter hvert blir stigningen brattere opp mot toppen. Det er vanlig å sette igjen skiene og gå de siste meterne til fots. Vær oppmerksom på skavler langs nordveggen, og hold god avstand.

Nedkjøringen følger normalt samme rute som oppstigningen.

Stetinden ligger rett ved Leirvassbu og er et markant landemerke i Jotunheimen. Toppen byr på flott utsikt mot Kyrkja, Smørstabbtindane og Hurrungane. Dette er et populært og tilgjengelig skitopp med start rett fra Leirvassbu.

Parkering finnes ved Leirvassbu. Her kan man starte turen direkte fra hytta.

Stetinden ligger rett ved Leirvassbu og er et markant landemerke i Jotunheimen. Toppen byr på flott utsikt mot Kyrkja, Smørstabbtindane og Hurrungane. Dette er et populært og tilgjengelig skitoppmål med start rett fra Leirvassbu.

Nedkjøringen følger normalt sporet du kom opp.

Veslefjelltinden er en topptur på over 2000m som går i enkelt terreng og starter i Leirdalen. Turen går mellom to bratte sider fra Skagsnebb og Loftet (2170moh) før du når Hurrbrean med sitt brefall. I dette område er det flere muligheter som kan gi en lengre dag ute i fjellet dersom det er ønskelig.

Parker ved Geitsætre (1000moh) i Leirdalen.

Start med å Krysse elven Leira. Under vårsmeltingen er ikke dette alltid like lett, men det finnes en bro. Ruten videre er relativt selvforklarende -opp og inn i dalen mot Hurrbrean. Det første henget har flere områder over 30 grader som kan unngås med godt sporvalg. Tenk over hvor du legger sporet innover i dalen etter henget, da du går i en utløpssone til du når Hurrbrean. Hurrbrean har normalt et godt synlig brefall, legg sporet opp på høyre side. Over brefallet flater det ut til du kommer ryggen som tar deg opp til Veslefjelltinden. Før toppen kommer du til en fortopp på 2149moh, fra denne er det relativt flatt de neste 500m til du kommer til toppen på 2157moh. Det er skavler langs hele dette partiet mot sør, hold god avstand.

Nedkjøringen går normalt i området du kom opp. Ønsker du en lengre tur er det mulig å ta med seg Hurrbreatinden, Bakerste Skagsnebb eller Skagsnebb.

Galdhøpiggen er Norges høyeste fjell og en klassisk topptur på ski. Turen kan gjennomføres både fra Spiterstulen og Juvasshytta, med ulik karakter.
Fra Juvasshytta går turen over bre i relativt enkelt skredterreng. Fra Spiterstulen er turen lengre, med flere høydemeter og mer variert skikjøring i mer komplekst terreng.

Spiterstulen: Parkering finnes ved Spiterstulen (ca. 1093 moh). Veien inn åpner normalt i starten av mars. Parkeringen er gratis, men bomveien inn koster 100 kr.
Juvasshytta: Parkering finnes ved Juvasshytta (ca. 1848 moh). Veien åpner normalt i mai.

Rute opp fra Spiterstulen
Fra parkeringen krysses broen sør for Spiterstulen før oppstigningen følger et slakere parti mellom brattere terreng opp mot et fjellparti.
Herfra dreier ruta til venstre rundt fjellpartiet og fortsetter vestover. Når det flater ut åpner terrenget seg mot Svellnose, med en tydelig snøflanke og en ofte avblåst rygg.
Oppstigningen legges mot ryggen, hvor det vanligvis er nødvendig å ta av skiene og fortsette til fots.
Videre følges terrenget mot Keilhaus topp. Også her kan det være behov for å bære skiene i kortere partier. Fra dette området blir hovedtoppen og hytta synlig, og siste del følges opp til toppunktet.

Rute opp fra Juvasshytta
Fra Juvasshytta går ruta over Styggebrean. Ferdsel her krever kunnskap om bre, og ved manglende erfaring bør turen gjennomføres med guide.
Etter breen følges en markant rygg videre opp til toppen.

Nedkjøringen følger normalt samme rute som oppstigningen.

Alternativ nedkjøring
Under stabile forhold kan nedkjøringen legges ned snøflanken fra Svellnose. Denne gir jevn skikjøring med helning rundt 30–35 grader.

Sokse er en spennende i karakteristisk topp. Fra toppen får man panorama utsikt rett inn mot Store Bjørn.

Parker ved Krossbu turisthytte.

Fra Krossbu følger du samme vei oppover og over breen som turen til Storebjørn. Når du nærmer deg Bjørneskardet vil du tydelig se Sokse, og renna som fører til toppen. De fleste settes skiene igjen nede på breen, og går opp med stegjern og isøks.

Det er mulig å stå på ski fra rett under toppen for de spesielt interesserte. Renna er bratt og smal, noen steder knapt en skilengde bred. Renna åpner seg rundt halvveis ned og det er mulig å få noen fine svinger før breen.

Storebjørn er en av de mest ikoniske toppene i Jotunheimen og en populær vårtur. Turen kan gås fra både Krossbu og Leirdalen/Leirvassbu, men forutsetter at Sognefjellsvegen er åpen, eller at det er brøytet inn Leirdalen.

Parkering finnes ved Krossbu turisthytte, eller ved i Leirdalen ved Breabakken.

Fra Krossbu følges terrenget østover på nordsiden av Leirhøe frem til Leirbrean. Herfra legges sporet sørøstover opp breen. Det er anbefalt å unngå konvekse formasjoner, da det ofte dannes større bresprekker i disse områdene.
Videre gås det mot Bjørnskardet på sørsiden av Sokse, før ruta fortsetter inn på Bjørnbrean. Herfra er det god oversikt mot den videre oppstigningen til toppen. Det er naturlig å vurdere snø- og breforhold, og se etter konturer av eventuelle sprekker før siste del av oppstigningen.

Fra Leirvassbu starter turen med å skli langs veien til Leirvassbu ned til Tverrbyttbekken. Her må fellene på før spores legges mot høyde 1644. Når denne høyden passeres fortsetter ruten inn på Bjørnbrean og opp til toppen av Storebjørn.
Siste delen før toppen er bratt, og normalt settes skiene igjen og de siste høydemeterene gjennomføres til fots.

Returen til Krossbu følger normalt samme rute som oppstigningen. I området under Storebjørn må fellene tas på igjen før oppstigningen til Bjørnskardet. Dette bør gjøres utenfor utløpssoner.
Turen kan forlenges ved å inkludere flere 2000-meterstopper i området, for eksempel Sokse (2189moh).

Retur til Leirvassbu går normalt i tilknytning til sporet opp.

Loftet er en av de mest tilgjengelige toppene på over 2000 meter i området. Normalt brøytes det hit selv om Sognefjellet er stengt, dette gjør Loftet til en topptur som man kan gå igjennom hele vinteren.

Parker i en brøytet parkeringslomme 200 meter før Jotunheimen fjellstue dersom du kommer fra Lom.
Hvis Sognefjellsveien ikke er åpen kan du parkerer like før bommen ved avkjøringen til Leirdalen. Da blir turen noe lengre.

Fra parkeringen går du sørover opp ryggen og innover det slakere partiet på nordvest siden av Vesleloftet. Knekk opp den første av to snøflanker du kommer til. Denne er over 30 grader og skredutsatt. Fra toppen av denne fortsetter videre sørøst mot ryggen, denne følges til topps. Selve toppen av Loftet er et stykke innover i slakt terreng. På toppen finner du en stor varde. Vær observant på store skavler over Høgskridubrean.

Turen går ned den store flanken mot Vesleloftet og flanken du kom opp. En mer direkte linje mot snøfeltet du kom opp vil gi noe brattere terreng.