Parkering ved sommerstien til Sjovdola langs Meringdalsvegen.

De første 200–300 høydemetrene går ofte til fots i bratt og tett skog. Over skoggrensen fortsetter ruta på høyre side av knausen midt i dalen.
Røndølskardvatnet krysses før oppstigningen fortsetter inn i den smale dalen på venstre side. Denne dalen ligger i en utløpssone og krever vurdering av forholdene før videre ferdsel.
I toppen av dalen følges en brattere rygg opp mot breen. Herfra er videre rutevalg oversiktlig, og oppstigningen fortsetter rundt og opp sørsiden av fjellet.
Mot toppen er det normalt enklest å holde høyre opp mot ryggen, før denne følges det siste stykket til toppen. Ved harde og avblåste forhold kan skarejern være nødvendig.

Nedkjøringen følger samme rute tilbake til breen. Fra breen er det vanlig å følge dalformasjonen ned mot sørsiden av vannet på 1014 moh. Videre krysses vannet før nedkjøringen fortsetter langs sporet opp.

Parkeringen ligger på en bomvei som koster 55kr, denne tar både Vipps og mynt. I vintersesongen er veien normalt ikke brøytet helt inn, da må du parkere 2km lengre.

Fra parkeringen på Rabben følges sommerstien til du kommer over tregrensen. På våren vil du normalt måtte gå 200-300 høydemeter med skien på sekken. Over skoggrensa vil du se innover i dalen, her går du i en utløpssone til du kommer til partiet der dalen splitter seg. Her går det skred vært år, passer dette området før solen tar tak i fjellsiden.
Når dalen splitter seg legges sporet mot nord opp til Røndalsskaret. Her kan du vurdere å ta av fellene for å skli bort til neste stigning. Denne dalen ligger i en utløpssone og krever vurdering av forholdene før videre ferdsel.
I toppen av dalen følges en brattere rygg opp mot breen. Herfra er videre rutevalg oversiktlig, og oppstigningen fortsetter rundt og opp sørsiden av fjellet.
Mot toppen er det normalt enklest å holde høyre opp mot ryggen, før denne følges det siste stykket til toppen. Ved harde og avblåste forhold kan skarejern være betryggende.

Nedkjøringen følger samme rute tilbake til breen. Fra breen er det vanlig å følge dalformasjonen ned mot sørsiden av vannet på 1014 moh. Ned i bunn av dalen må fellene på opp til Røndalsskaret eller Svartevasshøgda før turen ned går videre i tilknytning til sporet opp.

Storgrovfjellet er en fin vårtur som gir spektakulær utsikt mot baksiden av Trollveggen. Turen er normalt tilgjengelig når Trollstigen åpner, som ofte er i midten av mai.

Parkering finnes ved kafeen på toppen av Trollstigen.

Fra parkeringen følges gangveiene mot utsiktspunktet over Trollstigen. Avhengig av snøforhold vil det være mulig å ta av på en sti som fortsetter innover i dalen.
Etter hvert åpner terrenget seg, og den store flanken opp mot Storgrovfjellet blir synlig. Oppstigningen går over et lengre brattere parti før en kommer ut av det mest skredutsatte området.
Mot toppen kan det dannes skavler. Hold god avstand.

Nedkjøringen følger den store flanken og videre samme rute som oppstigningen.

Dette er en lengre topptur i vakkert og variert terreng. Turen kan gjennomføres både fra Eresfjord og fra Isfjorden, med noe ulik karakter på oppstigningen.

Parkering – Eresfjord
Parkering finnes langs Meringdalsvegen ved broen over elva, i bunnen av sommerstien.

Parkering – Isfjorden
Parkering ligger langs en bomvei som koster 55 kr og kan betales med Vipps eller mynt. Dersom veien er brøytet kan det parkeres ved Rabben. I vintersesongen må det ofte parkeres omtrent 2 km lenger ute dersom veien ikke er brøytet.

Rute opp fra Eresfjord
Oppstigningen starter bratt gjennom tett skog. Ofte er det mulig å gå de første 200–300 høydemetrene til fots.
Over skoggrensen fortsetter ruta på høyre side av en markant knaus midt i dalen. Videre krysses Røndølskardvatnet før kursen legges mot en smal dal på venstre side. Her møter ruta oppstigningen fra Isfjorden.

Rute opp fra Isfjorden
Fra parkeringen følges sti opp til tregrensen. På våren er det vanlig å bære skiene de første 200–300 høydemetrene.
Over skoggrensen åpner dalen seg. Oppstigningen går gjennom et område med utløpssoner frem til dalen deler seg. Dette er et skredutsatt parti som bør passeres under stabile forhold, gjerne før sola får tak i den nordvendte fjellsiden.
Ved daldelingen følges høyre dal videre. Etter hvert blir Svartvasshøgda synlig midt i dalen. Ruta legges på høyre side av denne, over et flatere parti, før den fortsetter inn i en smal dal hvor oppstigningen fra Eresfjord møter.

Videre oppstigning
Den smale dalen ligger i en utløpssone, og forholdene må vurderes før videre ferdsel.
I toppen av dalen fortsetter oppstigningen opp en brattere rygg som leder opp til breen. Videre siktes det mot ryggen mellom Nyheitinden og Sjøvdøla.
Når terrenget bratter til, er det vanlig å ta av skiene og fortsette til fots. Under harde forhold kan isøks være nyttig.

Fra breen følges normalt dalformasjonen ned mot sørsiden av vannet på ca. 1014 moh. Vannet krysses før nedkjøringen fortsetter videre ned dalen langs oppstigningsruta.

Sjøvdøla er en av de lengre toppturene i Romsdalen, med start enten fra Isfjorden eller Eresfjorden. Turen går i variert terreng og gir en flott opplevelse med lang anmarsj, bre og ryggpartier.
Fjellet er lett gjenkjennelig med sin brede rygg som leder opp mot toppen.

Parkering finnes ved broen over elva i bunnen av sommerstien.

Fra Eresfjord:
De første 200–300 høydemetrene går ofte til fots i bratt og tett skog. Over skoggrensen fortsetter ruta på høyre side av knausen midt i dalen.
Røndølskardvatnet krysses før oppstigningen fortsetter inn i den smale dalen på venstre side. Denne dalen ligger i en utløpssone og krever vurdering av forholdene før videre ferdsel.
I toppen av dalen følges en brattere rygg opp mot breen. Herfra er videre rutevalg oversiktlig, og oppstigningen fortsetter rundt og opp sørsiden av fjellet.
Mot toppen er det normalt enklest å holde høyre opp mot ryggen, før denne følges det siste stykket til toppen. Ved harde og avblåste forhold kan skarejern være nødvendig.

Nedkjøringen følger samme rute tilbake til breen.
Fra breen er det vanlig å følge dalformasjonen ned mot sørsiden av vannet på 1014 moh. Videre krysses vannet før nedkjøringen fortsetter langs oppstigningsruta.

Kaldtinden er en klassisk topptur i Måndalen som går i enkelt og oversiktlig terreng. Turen gir flott utsikt over fjorden og de omkringliggende alpine toppene.

Parkering finnes på en privat parkeringsplass på Moen.

Fra parkeringen følges traktorveien oppover så langt den går. Deretter legges sporet videre gjennom skogen mot ryggen.
Følg ryggen jevnt oppover mot toppen. Når toppen nærmer seg må et brattere parti forseres, normalt på sørsiden.
Turen kan kombineres med Grøntinden. Fra Kaldtinden er det mulig å kjøre ned et brattere parti til ryggen videre mot denne toppen.

Nedkjøringen følger normalt samme rute som oppstigningen.

Loftskarstinden er en fin tur som gjerne kan kombineres med ryggen over til Galtåtind i sør.

Parkering: Fra Grøvdalsvegen ta av inn på Kavlivegen. Etter ca. 600m uavhengig av hvilken vei du kommer skal du ta av mot nord der veien gjør en u-sving. Følg veien til en stor parkeringsplass.

Opp: Fra parkeringen følg skiløypen til du passerer en bro. Omtrent 50m etter broen ta av mot nord. Når du passerer Loftgardssætra går du inn i utløpssonen til Skarven i øst. Fortsett innover dalen mot den sørvendte skålformasjonen opp til ryggen mot Loftskarstinden. Vurder snødekket på vei opp skåla da du må igjennom et skredutsatt område rett før du kommer opp på ryggen. Følg ryggen til toppen. En stor skavel danner seg øst av toppen, hold avstand.

Ned: Normalveien ned er den store skålformasjonen du kom opp og videre ned langs sporet ditt.

Alternativt ned: Ryggtraveren over til Galtåtind er en fin variant for en lengre dag ute i fjellet. Denne traversen krever normalt ikke noe utstyr.

Fra Grøvdalsvegen tas av inn på Kavlivegen. Etter ca. 600 meter, uavhengig av kjøreretning, tas av mot nord der veien gjør en U-sving. Følg veien videre til en stor parkeringsplass.

Fra parkeringen følges skiløypen til en bro passeres. Omtrent 50 meter etter broen dreies ruta mot nord.
Etter passering av Loftgardssætra går ruta inn i utløpssonen fra Skarven i øst. Videre følges dalen innover mot en sørvendt skålformasjon som leder opp til ryggen mot Loftskarstinden.
Oppstigningen gjennom skåla går i skredutsatt terreng, og snødekket bør vurderes nøye før videre ferdsel. Fra ryggen følges denne til toppen.
Det danner seg ofte en stor skavl øst for toppen. Hold god avstand til denne.

Nedkjøringen følger normalt skålformasjonen og videre samme rute som oppstigningen.

Alternativ nedkjøring:
En ryggtravers videre til Galtåtind gir en fin forlengelse av turen. Traverseringen krever normalt ikke teknisk utstyr, men forutsetter stabile forhold.

Storhesten er en kort og trygg topptur som egner seg godt ved høy skredfare eller som en avslutning på turhelgen. Terrenget har jevn bratthet under 27 grader ved riktig veivalg.

Kjør til parkeringen i Vengedalen. Parkeringen ligger langs en heldigital bomvei med betaling via kort.

Fra parkeringen (373 moh) legges ruta vestover før den gradvis dreies nordover mot toppen. Oppstigningen går i åpent og oversiktlig terreng.

Nedkjøringen følger den brede flanken i tilknytning til oppstigningsruta.

Helvetestinden er en mindre besøkt topptur som byr på en fin ryggtravers og flott utsikt. Turen gir også muligheter for bratt skikjøring under gode forhold.

Kjør inn Grøvdalen gjennom bommen (55 kr), som kan betales med mynt eller Vipps. Fortsett innover til broen over elva er passert. Parkering finnes i en parkeringslomme på høyre side av veien, omtrent 134 moh.
Dersom veien ikke er brøytet, må turen starte ved bommen.

Fra parkeringen følges traktorveien som går nordover like etter broen til granskogen er passert. Herfra blir stien gradvis mindre tydelig, og det finnes ingen entydig rute videre opp. Skogen i henget kan være tett, og det kan lønne seg å velge en rute tidlig.
Ved lite snø kan det være en fordel å krysse til høyre side av elva før fossene. Dette for å unngå kryssing lenger opp, hvor elva ligger dypere i terrenget.
Videre følges ryggen opp mot Høgseternebba (1240 moh.). Ryggen kan være svært hard på våren før sola har fått tak, og skarejern kan være nyttig. Vær spesielt oppmerksom på skredterreng i området rundt høyspentlinjen.
Fra Høgseternebba fortsetter ryggen videre mot Helvetestinden. Ryggen er relativt grei, men enkelte skavler kan forekomme. Under harde forhold kan isøks være nyttig.

Normal nedkjøring følger ryggen tilbake mot Høgseternebba før det kjøres ned en renneformasjon ski høyre av ryggen som ble brukt på oppstigningen.

Alternativ nedkjøring
Fra toppen er det også mulig å kjøre ned østsiden direkte ned i dalen. Siden er bratt, men blir noe slakere nærmere Høgseternebba.

Nonstinden er en undervurdert topptur som ofte byr på gode snøforhold og flott utsikt over Romsdalen.
Det brøytes normalt til parkeringen ved Bøstølen frem mot påske. Før dette blir turen omtrent 3,5 km lengre fra lavere parkering i dalen.

Parkering finnes ved Bøstølen (442 moh). Dersom veien ikke er brøytet, benyttes parkering ca. 3,5 km lengre ned i dalen, på andre siden av broen.
Begge alternativene ligger langs en bomvei som koster 90 kr.

Fra parkeringen følges veien og ofte etablert spor innover dalen til det er naturlig å starte oppstigningen mot toppen.
Det finnes to hovedalternativer videre, en via ryggen, som går over et brattere parti, mens den andre går mer direkte til venstre for en renneformasjon
Begge alternativene går periodevis i skredterreng og krever gode vurderinger.
Mot toppen danner det seg ofte store skavler. Vær spesielt oppmerksom i skaret omtrent 250 høydemeter før toppen, og hold god avstand til skavlene ved å holde mot venstre.

Nedkjøringen følger den brede dalformasjonen tilbake mot sporet og videre ned til parkeringen.