Store Trolltind ligger på høyre side når Trollveggen betraktes nedenfra, og er ett av seks fjell som bestiges for å bli fjellkonge eller fjelldronning i Romsdalen.
Dette er en lang og krevende topptur som forutsetter god erfaring i alpint terreng. Dersom renna mot toppen skal kjøres på ski kreves gode ferdigheter. Turen går også over bre og kan innebære forsering av hard snø eller is i rennen.

Parkering finnes på en åpen plass ved omtrent 52 moh., der Gryttenvegen møter Isterdalsvegen.

Fra parkeringen følges stien innover til snøen nås og skiene kan tas på. Oppstigningen fortsetter gjennom skogen og videre inn i dalen. I dette området kan det dannes sigesprekker i snødekket fra fjellsidene, og det er viktig å holde oversikt over terrenget rundt.
Øverst i dalen ligger en bolle som normalt forseres lettest på venstre side. Herfra blir Store Trolltind synlig, og oppstigningen fortsetter videre mot fjellet langs tryggeste rutevalg.
Før breen nås bør det vurderes å ta på sele. Videre følges breen mot rennen så langt det er hensiktsmessig med ski, før skiene byttes ut med stegjern.
Renna starter svært smalt, med en bunn på rundt to meter. Her kan det danne seg issvuller. Øverst i rennen kan det også ligge en skavl som eksponerer oppstigningen for solpåvirkning fra sør.
På toppen av rennen kan skiene settes igjen. Herfra finnes to alternativer videre mot toppen. Det ene er lett klatring opp mot Store Trolltind (grad 3+). Det andre er å følge snørenna sørover til en ny renne som går østover mot toppen. Denne fører videre til toppunktet. Stegjern kan fortsatt være nyttig i dette partiet.

Returen følger normalt samme rute som oppstigningen. Lavskarrenna kan ha helning opp mot 45 grader. I rennen finnes et parti som gir noe beskyttelse mot ras ovenfra, og dette kan benyttes som venteområde mellom hver skiløper.
Den nederste delen av rennen er svært smal og klatres ofte ned. Dersom forholdene er svært isete kan det være aktuelt å etablere en abalakov og benytte tau for sikring. Dette vurderes best på vei opp.
Nedenfor rennen følger fin skikjøring nedover breen. Mange velger å legge nedkjøringen noe til venstre for oppstigningssporet for en brattere og mer direkte linje.