Parkering ved sommerstien til Sjovdola langs Meringdalsvegen.

De første 200–300 høydemetrene går ofte til fots i bratt og tett skog. Over skoggrensen fortsetter ruta på høyre side av knausen midt i dalen.
Røndølskardvatnet krysses før oppstigningen fortsetter inn i den smale dalen på venstre side. Denne dalen ligger i en utløpssone og krever vurdering av forholdene før videre ferdsel.
I toppen av dalen følges en brattere rygg opp mot breen. Herfra er videre rutevalg oversiktlig, og oppstigningen fortsetter rundt og opp sørsiden av fjellet.
Mot toppen er det normalt enklest å holde høyre opp mot ryggen, før denne følges det siste stykket til toppen. Ved harde og avblåste forhold kan skarejern være nødvendig.

Nedkjøringen følger samme rute tilbake til breen. Fra breen er det vanlig å følge dalformasjonen ned mot sørsiden av vannet på 1014 moh. Videre krysses vannet før nedkjøringen fortsetter langs sporet opp.

Parkeringen ligger på en bomvei som koster 55kr, denne tar både Vipps og mynt. I vintersesongen er veien normalt ikke brøytet helt inn, da må du parkere 2km lengre.

Fra parkeringen på Rabben følges sommerstien til du kommer over tregrensen. På våren vil du normalt måtte gå 200-300 høydemeter med skien på sekken. Over skoggrensa vil du se innover i dalen, her går du i en utløpssone til du kommer til partiet der dalen splitter seg. Her går det skred vært år, passer dette området før solen tar tak i fjellsiden.
Når dalen splitter seg legges sporet mot nord opp til Røndalsskaret. Her kan du vurdere å ta av fellene for å skli bort til neste stigning. Denne dalen ligger i en utløpssone og krever vurdering av forholdene før videre ferdsel.
I toppen av dalen følges en brattere rygg opp mot breen. Herfra er videre rutevalg oversiktlig, og oppstigningen fortsetter rundt og opp sørsiden av fjellet.
Mot toppen er det normalt enklest å holde høyre opp mot ryggen, før denne følges det siste stykket til toppen. Ved harde og avblåste forhold kan skarejern være betryggende.

Nedkjøringen følger samme rute tilbake til breen. Fra breen er det vanlig å følge dalformasjonen ned mot sørsiden av vannet på 1014 moh. Ned i bunn av dalen må fellene på opp til Røndalsskaret eller Svartevasshøgda før turen ned går videre i tilknytning til sporet opp.

Dette er en lengre topptur i vakkert og variert terreng. Turen kan gjennomføres både fra Eresfjord og fra Isfjorden, med noe ulik karakter på oppstigningen.

Parkering – Eresfjord
Parkering finnes langs Meringdalsvegen ved broen over elva, i bunnen av sommerstien.

Parkering – Isfjorden
Parkering ligger langs en bomvei som koster 55 kr og kan betales med Vipps eller mynt. Dersom veien er brøytet kan det parkeres ved Rabben. I vintersesongen må det ofte parkeres omtrent 2 km lenger ute dersom veien ikke er brøytet.

Rute opp fra Eresfjord
Oppstigningen starter bratt gjennom tett skog. Ofte er det mulig å gå de første 200–300 høydemetrene til fots.
Over skoggrensen fortsetter ruta på høyre side av en markant knaus midt i dalen. Videre krysses Røndølskardvatnet før kursen legges mot en smal dal på venstre side. Her møter ruta oppstigningen fra Isfjorden.

Rute opp fra Isfjorden
Fra parkeringen følges sti opp til tregrensen. På våren er det vanlig å bære skiene de første 200–300 høydemetrene.
Over skoggrensen åpner dalen seg. Oppstigningen går gjennom et område med utløpssoner frem til dalen deler seg. Dette er et skredutsatt parti som bør passeres under stabile forhold, gjerne før sola får tak i den nordvendte fjellsiden.
Ved daldelingen følges høyre dal videre. Etter hvert blir Svartvasshøgda synlig midt i dalen. Ruta legges på høyre side av denne, over et flatere parti, før den fortsetter inn i en smal dal hvor oppstigningen fra Eresfjord møter.

Videre oppstigning
Den smale dalen ligger i en utløpssone, og forholdene må vurderes før videre ferdsel.
I toppen av dalen fortsetter oppstigningen opp en brattere rygg som leder opp til breen. Videre siktes det mot ryggen mellom Nyheitinden og Sjøvdøla.
Når terrenget bratter til, er det vanlig å ta av skiene og fortsette til fots. Under harde forhold kan isøks være nyttig.

Fra breen følges normalt dalformasjonen ned mot sørsiden av vannet på ca. 1014 moh. Vannet krysses før nedkjøringen fortsetter videre ned dalen langs oppstigningsruta.

Sjøvdøla er en av de lengre toppturene i Romsdalen, med start enten fra Isfjorden eller Eresfjorden. Turen går i variert terreng og gir en flott opplevelse med lang anmarsj, bre og ryggpartier.
Fjellet er lett gjenkjennelig med sin brede rygg som leder opp mot toppen.

Parkering finnes ved broen over elva i bunnen av sommerstien.

Fra Eresfjord:
De første 200–300 høydemetrene går ofte til fots i bratt og tett skog. Over skoggrensen fortsetter ruta på høyre side av knausen midt i dalen.
Røndølskardvatnet krysses før oppstigningen fortsetter inn i den smale dalen på venstre side. Denne dalen ligger i en utløpssone og krever vurdering av forholdene før videre ferdsel.
I toppen av dalen følges en brattere rygg opp mot breen. Herfra er videre rutevalg oversiktlig, og oppstigningen fortsetter rundt og opp sørsiden av fjellet.
Mot toppen er det normalt enklest å holde høyre opp mot ryggen, før denne følges det siste stykket til toppen. Ved harde og avblåste forhold kan skarejern være nødvendig.

Nedkjøringen følger samme rute tilbake til breen.
Fra breen er det vanlig å følge dalformasjonen ned mot sørsiden av vannet på 1014 moh. Videre krysses vannet før nedkjøringen fortsetter langs oppstigningsruta.

Bjøbergnuten er et fjell for dem som søker bratt skikjøring i renner. Ruten opp som beskrives her er først og fremst egnet for å nå toppen av en av de mange rennene, og er normalt ikke et godt alternativ for nedkjøring.

Parkering finnes på en skiltet parkeringsplass på vestsiden av Rv. 52. Det er også mulig å parkere ved brøytestasjonen, men dette gir noe lengre anmarsj.

Fra parkeringen følges veien mot sørvest til broen over elva passeres. Videre fortsetter ruta inn Bjøbergdalen på nordsiden av elva.
Over skoggrensen åpner terrenget seg i en stor snøflanke. Oppstigningen legges normalt opp denne flanken, med hensyn til utløpssonen fra sørsiden av Bjøberg.
Fra toppen av flanken følges ryggen videre mot toppen. Ryggen er ofte avblåst og det er ikke uvanlig å måtte bære skiene på sekken. Enkel klyving kan forekomme enkelte steder.

Nordrenna starter helt sørøst på Bjøbergnuten og kan studeres fra parkeringsplassen.
Renna starter med et parti på omtrent 35–40 grader før terrenget flater noe ut på toppen av en fjellknaus. Herfra fortsetter renna videre ned med en helning på rundt 40–45 grader i eksponert og spektakulært terreng.
Mot bunnen kan det traverseres ut mot høyre for å komme ned på østsiden av fjellknausen i tryggere terreng. Herfra følges ryggformasjonen videre ned mot sørøst.

I tillegg til nordrenna finnes det flere etablerte nedkjøringer fra Bjøbergnuten. Totalt finnes det minst seks andre linjer i området. Disse går i komplekst og bratt terreng og er ikke beskrevet her.

En oversiktlig topptur på et flott fjell, med enkelte bratte partier underveis. Turen gir fin variasjon og utsikt mot omkringliggende terreng.

Start ved rasteplassen på nordsiden av veien i Lavangsdalen.

Legg sporet nordøstover gjennom slakt og greit skogsterreng.
Når du nærmer deg tregrensen, dreier ruta litt nordover mot den bratte siden øst for nedre del av ryggen. Her bør du gjøre vurderinger av snødekket før turen fortsetter.
Etter at dette partiet er passert, dreier turen nordøstover mot toppen. Terrenget flater ut midlertidig før det bratner igjen helt mot toppen.

Nedkjøringen følger samme flanke som oppstigningen og holdes normalt i tilknytning til sporet du la opp.

Steindalsnosi er et klassisk skifjell for vårskikjøring i Jotunheimen. Turen krever at Sognefjellsveien er åpnet, med mindre man starter fra Turtagrø. Veien åpner normalt første helgen i mai.

Parker i en av lommene langs Sognefjellsveien.

Fra veien går turen østover inn i dalen. Ved nok snø kan man gå opp ryggen i nord, men på våren når forholdene er stabile er det vanlig å følge skålformasjonen.
Toppen av henget og ryggen er skredutsatt, så vær oppmerksom på store skavler på nordsiden.
Over henget går det slakere til toppen. Vær observant på store skavler på nordsiden. Ikke gå lengre ut enn det stikker oppp steiner.
Dersom du ønsker en lengre tur, kan du stå ned i dalen mellom Steindalsnosi og Fannaråki, og deretter gå opp til Fannaråki. Dette gir en fin vårskitur når sola tiner snøen på fjellsidene.

Nedkjøringen følger samme skålformasjon som du gikk opp.

Dette er en topptur i alpint terreng som byr på spektakulær utsikt over Lofoten og nordveggen av Rulten. Turen egner seg best når både ferdigheter og forhold ligger til rette.

Parkering finnes på en parkeringsplass nær enden av Lilandveien.

Fra parkeringen følges skiløypa innover bukta og forbi lavvoen. Etter å ha passert den siste elva i bukta legges ruta oppover mot et brattere parti som leder opp i fjellet.
I dette partiet kan det danne seg issvull. Det er en fordel om dette området er godt dekket av snø, og forholdene kan vurderes allerede fra parkeringen. Den bratteste delen forseres ofte til fots med skiene på sekken.
På toppen av dette partiet åpner terrenget seg i et mer alpint landskap. Ruta fortsetter på utsiden av en markant utstikker fra fjellet før oppstigningen legges videre mot toppen.

Nedkjøringen følger normalt samme område som oppstigningen.

Dette er en topptur i variert og fint skiterreng. Ved dårlig vær eller sikt kan skogspartiene gi gode og mer skjermede forhold.

Parkering finnes i en større parkeringslomme langs veien, med plass til flere biler.

Fra parkeringen går oppstigningen gjennom skogsterreng via hensiktsmessig rutevalg. Terrenget er relativt oversiktlig i starten, og det er mulig å unngå skredterreng på store deler av denne delen.
Litt over halvveis blir det vanskeligere å unngå skredterreng. Videre oppstigning krever derfor gode vurderinger av forholdene.
For å nå toppen må to skålformasjoner passeres. Disse kan være skredutsatte og bør vurderes nøye før oppstigning.

Nedkjøringen følger normalt samme område som oppstigningen, med vurderinger gjennom de to skålformasjonene.
En mer direkte linje ned mot veien kan være et alternativ. Dette gir en mer effektiv nedkjøring, men kan innebære noe staking på flatene tilbake til parkeringen.

Dette er en fin topptur som følger en stor flanke og gir flere gode og varierte nedkjøringsmuligheter.

Parkering finnes ved kraftverket.

Fra parkeringen krysses flatt terreng før oppstigningen legges opp langs ryggen gjennom skoggrensen.

Øvre del av ryggen kan være skredutsatt, og konsekvensene ved et eventuelt skred er store. Oppstigningen legges derfor med gode vurderinger av forholdene.

Videre dreier ruta noe til høyre fra ryggen og fortsetter mot sadelen til høyre for Torskemannen, før siste del følges opp mot toppen via letteste rutevalg.

Nedkjøringen byr på flere muligheter og kan tilpasses ulike ferdighetsnivåer, fra nybegynnere til mer erfarne skiløpere.

Alternativ videre tur
For en lengre tur kan nedkjøringen fortsette ned mot vannet før fellene tas på igjen for videre oppstigning mot Breitind.