Dette er en lang og flott topptur til en topp med spektakulær utsikt. Turen regnes som en klassiker i Sunndalen og byr på variert terreng og god skikjøring.

Parkering finnes på en stor parkeringsplass i enden av Øksendalen. Ved parkeringen er det både grillhytte og toalett.

Fra parkeringen følges veien vestover og videre opp bak kraftverket. Kryss broen og følg traktorveien til den slutter.
Videre oppstigning krever gode veivalg. Det har gått skred fra fjellet ned i begge bekkedalene i området, og det anbefales å følge ryggformasjoner og unngå unødvendig opphold i dalbunnene.
Når høyden mot ryggen opp til Henrikbotnnebba nås, fortsetter ruta videre mot ryggen til Saufjellet. Derfra følges en rampe opp før siste motbakke mot toppen.
Den siste stigningen er lengre enn den fremstår, og den øverste delen har helning over 30 grader. Skiene settes normalt igjen på toppen av bakken, da terrenget faller av på motsatt side. Under harde forhold kan isøks være nyttig.
Videre følges ryggen til toppen. Det dannes ofte skavler mot nordøst, og god avstand bør holdes. På toppen står en varde.

Nedkjøringen følger normalt oppstigningsruta.
Ved bunnen av ryggen fra Henrikbotnnebba finnes flere muligheter. Et vanlig valg er å fortsette mot utgangen av Kannsdalen og videre ned gjennom skogen til en eldre traktorvei.

Dronningkrona er en av landets mest klassiske toppturer og en svært populær vårtur. Turen byr på en lang og sammenhengende oppstigning, med det som ofte omtales som en av Norges lengste motbakker på rundt 900 høydemeter.

På vei innover i Viromdalen ligger en stor parkeringsplass på høyre side av veien. Parkeringen koster 75 kr per døgn og har toalettfasiliteter.

Fra parkeringen krysses broen før oppstigningen starter gjennom skogen i sør–sørvestlig retning.
Over skoggrensen åpner terrenget seg, og ruta kan legges i samme retning som høyspentlinjene. For å unngå utløpssoner følges høyspentlinjen til en slak ryggformasjon som leder opp mot hovedryggen til Dronningkrona.
Herfra starter den lange oppstigningen på omtrent 900 høydemeter. Denne delen er jevn, men krevende, og går tidvis i terreng rundt eller over 30 grader. Ved harde forhold kan skarejern være nødvendig.
Fra toppen av stigningen følges ryggen videre mot toppen. Underveis gir terrenget et tydelig inntrykk av fjellets karakteristiske form. Det danner seg ofte store skavler langs østsiden av ryggen – hold god avstand.
Toppen består av et vidstrakt platå med utsikt mot Kongen og resten av Sunndalsalpene.

Nedkjøringen følger normalt samme rute som oppstigningen. Ryggen tilbake kan ofte traverseres uten å ta på feller. Videre venter en lang og sammenhengende nedkjøring.
På våren gir nedkjøringen best skikjøring når snøen har fått tid til å mykne.

Alternativ nedkjøring
Et alternativ er å følge høyspentlinjen ned etter den lange stigningen, i stedet for oppstigningssporet. Dette gir mer åpent og lekent terreng med færre trær.
Denne varianten avsluttes med omtrent 1 km langs vei tilbake til parkeringen.

Dette er et populært skifjell med variert og lekent skiterreng hvor det ofte finnes god snø. Fjellet har ikke et eget navn på kartet, og navnet er derfor hentet fra dalen Hyttebotn som følges på oppstigningen. Turen krever gode veivalg for å unngå unødig eksponering for utløpssoner og terrengfeller.

Det finnes to alternativer for parkering. Det første er ved brøytestasjonen. Plassen er i utgangspunktet beregnet for at brøytebiler skal kunne snu, så dersom denne er full kan det kjøres videre omtrent 300 meter nord til en skiltet parkeringsplass.

Fra parkeringen ved brøytestasjonen legges ruta mot vest over elva til et viltgjerde. Gjerdet følges videre nordover til første tilrettelagte forsering.
Videre går oppstigningen gjennom skogen til terrenget blir brattere. Her kreves gode veivalg for å finne en trygg linje opp gjennom de brattere partiene.
Etter hvert flater terrenget ut innover Hyttebotn. Ruta fortsetter videre i slakere terreng forbi enkelte bratte partier med fjell og snø før dalen åpner seg mot nord og toppen blir synlig.

Normal nedkjøring følger samme område som oppstigningen. Dersom linjen legges for langt bort fra sporet kan man raskt havne i mer skredutsatt terreng.

Fra toppen finnes flere nedkjøringsmuligheter i brattere terreng. Et alternativ er å gå rett nord til en liten høyde før nedkjøringen legges ned østsiden mot en stor snøflanke. Videre følges flanken ned til et smalere parti mellom fjellformasjoner før terrenget åpner seg og man igjen møter sporene fra oppstigningen.
Denne nedkjøringen har partier opp mot 40 grader og krever stabile forhold.

Kanskje den aller mest populære turen på Kattfjordeidet. Fin og populær tur i flotte omgivelser.

Start fra en av parkeringene ved veien. Kan være folksomt på fine dager.

Legg sporet i retning toppen. Heller enn å skrå tidlig opp i første siden, er det lettere (og tryggere) og legge sporet litt lenger vest gjennom skogen før man knekker opp gjennom flaskehalsen på ca 400moh.
Her dreier man vestover mot vann 505. Herfra krysser man vannet og dreier nordover.
Tenk på sporvalget gjennom passasjen etter vannet, spesielt om man er ute sent på dagen på vårsesong.
Fortsett nordover før man dreier vest mot toppen. Også her tenk over hvor du legger sporet.
De fleste stopper på ryggen før toppen.

Nedkjøring følger normalt samme linje som på vei opp.

Fin ryggtravers som tar deg over et frittstående lite fjellmassiv, med gode muligheter for å legge egne spor.

Et par parkeringsmuligheter rundt gravplassen i Kobbevågen.

Gå litt nordover og følg skogsveien som går nord for Ytterelva innover dalen. Fortsett nord for elva der veien slutter, og gå i fint, åpent skogsterreng inn til Ytterskaret. Legg sporet godt vest for bratt parti opp fra dalen, og legg sporet opp mot ryggen i horisonten i greit terreng. Følg deretter bred og fin rygg helt til toppen av Breifjellet. Flott utsikt alle retninger; vestover mot Senja, nordover mot Kvaløya, sørover mot innlandet og østover mot Lyngen og fastdalsområdet rundt Tromsø.
Gjør en vurdering her på forholdene før turens bratteste (30gr +) parti ned fra toppen. Følg deretter en noe smal rygg videre mot Stortinden, med noen småtopper man må manøvrere seg forbi. Fint parti. Fra Stortinden fortsetter et lignende, men noe lettere parti videre mot Vågtinden.

Fin skikjøring rett nord fra toppområdet. Finnes flere forsenkninger hvor det bør finnes fin snø. Stå ned der det frister, før man dreier mot nordøst på kammen mot Kobbevågen. Drei deretter østover før skogsgrensen, med ny fin kjøring i skogen. Fellene må sannsynligvis på igjen for å krysse flatene nede i skogen tilbake til bilen.

Varden, også kalt Småtindan er en fin tur, med fantastisk utsikt og flere nedkjøringsalternativer.

Parkering: Parker ved Solbakken.

Opp: Følg skiløypene innover til du ser ryggen opp mot Ørntindaksla. Følg denne ryggen til toppen for så å fortsette mot toppen av Varden. Legg sporet smart oppover da det er flere bratte heng og terrengfeller som normalt kan unngås.

Ned: Ned går turen normalt i området der du kom opp.

Alternativt ned: Et alternativ er ned mot Kolbeindalen. I Kolbeindalen er det en skytebane, så vær sikker på at denne ikke er i bruk ved denne nedkjøringen. Skytebanen heiser flagg ved bruk. Denne nedkjøringen går igjennom flere heng på over 35 grader.

Parker ved Solbakken.

Fra parkeringen følges skiløypene innover til ryggen opp mot Ørntindaksla blir synlig. Ryggen følges videre opp til toppen av Ørntindaksla, før ruta fortsetter mot Varden.
Oppstigningen går i et område med flere bratte heng og terrengfeller. Legg ruta slik at disse i størst mulig grad unngås.

Nedkjøringen følger normalt samme område som oppstigningen.

Alternativ nedkjøring
Et alternativ er nedkjøring mot Kolbeindalen. I dette området ligger det en skytebane, og det må avklares at denne ikke er i bruk før nedkjøringen gjennomføres. Skytebanen signaliserer aktivitet med flagg.
Nedkjøringen går gjennom flere heng med helning over 35 grader og krever stabile forhold.

Rundfjellet gir flott utsikt i alle retninger og har flere gode nedkjøringsmuligheter. Sørsiden byr på en spesielt fin og sammenhengende nedkjøring under gode forhold.

Parkering finnes i en parkeringslomme langs veien på vestsiden, omtrent 7 moh.

Fra parkeringen følges nordsiden av vannet. Ruta legges mot den sørlige delen av fjellet for å unngå skredterreng før oppstigningen fortsetter opp på ryggen.
Ryggen følges videre nordover til den dreier vestover. Dette området kan være skredutsatt, og oppstigningen legges derfor nært toppen av ryggen.
Videre følges tryggeste vei oppover, med god avstand til utløpssoner fra fjellsiden i sør. Velg en hensiktsmessig linje opp på hovedryggen og følg denne videre til toppen.

Normal nedkjøring følger samme rute som oppstigningen.

Alternativ nedkjøring: Sørsiden byr på en svært fin nedkjøring. Dette alternativet innebærer imidlertid et stykke med feller for å komme tilbake til bilen, men gir ofte den beste skikjøringen på turen.

Loftskarstinden er en fin tur som gjerne kan kombineres med ryggen over til Galtåtind i sør.

Parkering: Fra Grøvdalsvegen ta av inn på Kavlivegen. Etter ca. 600m uavhengig av hvilken vei du kommer skal du ta av mot nord der veien gjør en u-sving. Følg veien til en stor parkeringsplass.

Opp: Fra parkeringen følg skiløypen til du passerer en bro. Omtrent 50m etter broen ta av mot nord. Når du passerer Loftgardssætra går du inn i utløpssonen til Skarven i øst. Fortsett innover dalen mot den sørvendte skålformasjonen opp til ryggen mot Loftskarstinden. Vurder snødekket på vei opp skåla da du må igjennom et skredutsatt område rett før du kommer opp på ryggen. Følg ryggen til toppen. En stor skavel danner seg øst av toppen, hold avstand.

Ned: Normalveien ned er den store skålformasjonen du kom opp og videre ned langs sporet ditt.

Alternativt ned: Ryggtraveren over til Galtåtind er en fin variant for en lengre dag ute i fjellet. Denne traversen krever normalt ikke noe utstyr.

Fra Grøvdalsvegen tas av inn på Kavlivegen. Etter ca. 600 meter, uavhengig av kjøreretning, tas av mot nord der veien gjør en U-sving. Følg veien videre til en stor parkeringsplass.

Fra parkeringen følges skiløypen til en bro passeres. Omtrent 50 meter etter broen dreies ruta mot nord.
Etter passering av Loftgardssætra går ruta inn i utløpssonen fra Skarven i øst. Videre følges dalen innover mot en sørvendt skålformasjon som leder opp til ryggen mot Loftskarstinden.
Oppstigningen gjennom skåla går i skredutsatt terreng, og snødekket bør vurderes nøye før videre ferdsel. Fra ryggen følges denne til toppen.
Det danner seg ofte en stor skavl øst for toppen. Hold god avstand til denne.

Nedkjøringen følger normalt skålformasjonen og videre samme rute som oppstigningen.

Alternativ nedkjøring:
En ryggtravers videre til Galtåtind gir en fin forlengelse av turen. Traverseringen krever normalt ikke teknisk utstyr, men forutsetter stabile forhold.

Nonstinden er en undervurdert topptur som ofte byr på gode snøforhold og flott utsikt over Romsdalen.
Det brøytes normalt til parkeringen ved Bøstølen frem mot påske. Før dette blir turen omtrent 3,5 km lengre fra lavere parkering i dalen.

Parkering finnes ved Bøstølen (442 moh). Dersom veien ikke er brøytet, benyttes parkering ca. 3,5 km lengre ned i dalen, på andre siden av broen.
Begge alternativene ligger langs en bomvei som koster 90 kr.

Fra parkeringen følges veien og ofte etablert spor innover dalen til det er naturlig å starte oppstigningen mot toppen.
Det finnes to hovedalternativer videre, en via ryggen, som går over et brattere parti, mens den andre går mer direkte til venstre for en renneformasjon
Begge alternativene går periodevis i skredterreng og krever gode vurderinger.
Mot toppen danner det seg ofte store skavler. Vær spesielt oppmerksom i skaret omtrent 250 høydemeter før toppen, og hold god avstand til skavlene ved å holde mot venstre.

Nedkjøringen følger den brede dalformasjonen tilbake mot sporet og videre ned til parkeringen.

En topptur på ski med panoramautsikt inn mot Trollveggen. Dette er en populær tur, en kort kjøretur fra Åndalsnes.

Kjør til parkeringen i Vengedalen (373moh). Parkeringen ligger på en bomvei som er heldigitalisert og tar kort.

Fra parkeringen opp og inn i dalen mellom Blånebba og Hesten. Sikt deg inn på det laveste punktet på ryggen mellom Blånebba og Mjølvafjellet. Partiet opp til ryggen er skredutsatt. Oppe på ryggen følger du ryggen til toppen av Blånebba. Pass på de store skavlene som dannes mot nordøst, her er det vanskelig å vurdere hva som er trygg grunn.

Nedkjøringen går samme vei som opp, eventuelt kan du kjøre en mer direkte variant ned nordøst fra toppen. Denne linja kan enkelt sees på vei opp.

Dersom du finner ut at forholdene ikke er trygge nok, kan Storhesten være et alternativ.